Eledille

Jeg har fått dilla.

Jeg følger bloggen LaRaLil, og der fant jeg i forrige uke en DIY for å sy elefanter.

Og måtte umiddelbart hjem og teste. Det er en fantastisk forklaring og med et ferdig tilpasset mønster for måle-analfabeter som meg. Og siden jeg nå en gang jobber med spesialundervisning: trinn-for-trinn har noe for seg, selv for oss uten spesielle behov.

Jeg har klippet og testet og sydd, og har fått eledilla. De er utrolig søte, og veldig enkle å sy. Jeg følger ikke alt i beskrivelsen helt slavisk. Jeg har ikke teppe på ryggen og fyller dem ikke med platevatt, men med ekte saueull. (Vi er jo tross alt tilknyttet Steinerskolen her i huset.)

Så langt har ingen fått tråd til oppheng, men det kommer helt sikkert. Jeg har flere ferdigklipte deler som bare venter på å bli sydd sammen. Og det er en super måte å få brukt opp noen av alle de små stoffrestene jeg har liggende, men ikke får meg til å kaste.

Nå har jeg en japansk elefant (med noen små skjønnhetsfeil) på jobben, minsten har fått seg en blå som ligner på Trillefant fra barnetv, og eldstemann har plukket seg ut en rød og svart.

Den store grå tror jeg skal få bli en overraskelse til noen. Den er sydd i velour, og har en utrolig fin gråfarge. Den er større enn de andre, og får nok flere kompiser i andre farger etter hvert.

Test ut LaRaLils beskrivelse, og få dilla!