Søttitallsskjorte

For en lang stund siden kjøpte jeg bambusvelour på salg, bare for å se hvordan det er. Farger på salg er ofte ikke de mest populære, så dette har jeg hatt liggende lenge. Veldig lyseblå!

På Ikea fant jeg bilstoffet til 29 kroner for tre meter. Hvem kan vel motstå det? Jeg får sikkert bruk for det! Og vips kom denne deilige skjorten til verden.

Bambusvelouren er det mykeste stoffet jeg har kjent. Det støver forferdelig når man klipper. Men det er ikke så aller verst å sy i, faktisk.

Mønsteret er fra Günthers bok, og etter å ha sydd flere jakker og skjorter derfra, tror jeg faktisk at jeg konkluderer med at barn på søttitallet var korte og tykke. Alle modellene er veldig brede og snaue. Nå har jeg lagt til flere centimeter på lengden, men neste gang kan jeg i tillegg ta bort et par i bredden, ser jeg.

Jeg må lære meg trikset med skråbånd, jeg får det ikke helt til i hjørnene. Minsten kommer ikke til å se det, så det får gå for denne gang. Neste gang derimot...

Det blir matchende olabukser til denne, men ikke i kveld.