Når Elna får en venn

Dragemamma har gått til det skritt å skaffe seg en overlock. Et ord som inntil for to år siden ikke fantes i mitt vokabular.

Alle spør: Har du overlock, du som syr så mye? Det må visst enhver sydame med respekt for seg selv ha. Og nå kan jeg svare: Jada. Det har jeg. En Janome MyLock 990D. En jubileumsmaskin med bonusføtter. Og aner egentlig ikke selv hva jeg snakker om. Men han er flott!

Jan-Ove er ganske feminin, liten og snerten med røde blomster. Og veldig, veldig skremmende.

Han er nettopp pakket ut av esken sin, den han har stått i et par ukers tid. Nå skal han få stå på bordet en stund også, før noen i det hele tatt tør å nærme seg. Det blir litt som en tilvenning i barnehagen eller noe sånt. Sakte men sikkert blir vi kjent, et skritt av gangen.

For Jan-Ove har kniv, og jeg kjenner at det nok er en av tingene som gjør ham litt skremmende. Han ser jo tilforlatelig ut, der han står, halvparten så stor som Elna, med røde blomster og bittesmå hjul. Og så ser han ut som et sjørøverskip, ifølge sønnen. Han har mast. Bare jeg lærer å bruke ham, kan jeg sikkert sy et seil til å feste på masten.

Jeg regner med at Jan-Ove og jeg etter hvert blir gode venner. Jeg var også litt redd for Elna den første tiden, men vi er blitt godt kjent og kommer nå helt strålende overens.

Han er forøvrig kjøpt hos Kakle, som gir rask og god service, og som syr de lekreste kreasjoner. Helt sikkert på en fjern fetter av den nye mannen i mitt liv.